dialektspel
Dialektlandet
Målmerker
fredag 4. desember 2015
fredag 20. november 2015
fredag 6. november 2015
Språk i endring
Kva vil skje med det norske språket?
Språkterminatoren
Fleirkulturelt samfunn
Kebabnorsk
Snakke litt med deg
Toyotan til Magdi
Språkterminatoren
Fleirkulturelt samfunn
Kebabnorsk
Snakke litt med deg
Toyotan til Magdi
tirsdag 3. november 2015
Analyse av reklame
Analyse av Kavli-reklame.
Reklamen Kavli Kaviar handler om en familie på tre som sitter rundt
middagsbordet. Der er det en liten baby som får servert brødskive med saltpølse
av foreldrene sine, men han liker ikke maten, så han dytter tallerkenen ned på
gulvet så den knuser. Faren til babyen får en ide, og ser bort på moren. Han
tar opp en tube med Kavli kaviar, smører det på en brødskive, deler den i fire
og gir den deretter til babyen. Babyen tar opp en liten bit med kaviar og
smaker forsiktig på den. Han gir fra seg lite skrik og slenger en
barnekassettspiller opp på bordet og trykker på play. Den begynner å spille av
sangen: ”That’s the way I like it” og babyen danser og synger til låten,
stående i babystolen sin. Foreldrene trekker seg litt tilbake og ser på
hverandre. Babyen fortsetter å danse, og foreldrene ser enda en gang på hverandre.
Etter en stund spretter det opp et bilde av to Kavli kaviar tuber. Øverst til
høyre på bildet, står det: ”Alle liker Kavli” og nederst står det: ” Nyhet!
Kavli Kaviar med ny smak.
Denne reklamen er narrativ siden produktet produsentene prøver å selge
er noe som skal løse et problem. Babyen får en skive med Kavli Kaviar fordi at
babyen ikke vil spise ”vanlig” pålegg. Så denne reklamen vil vise at alle liker
Kavli Kaviar. Så hvis du sliter med å finne noe som barnet ditt liker som
pålegg på brødskiva, så kan du bare smøre på en skive med Kavli Kaviar.
Denne reklamen henvender seg ikke bare til foreldre som sliter med å
finne et pålegg som barna deres liker, men til alle som er ute etter et godt
pålegg.
Vi har den upålitelige forteller i reklamen Kavli Kaviar. Fordi helt på
begynnelsen av reklamen sitter det bare en helt vanlig familie rundt et bord,
hvor foreldrene prøver og få babyen til å spise. Men når han får en smakebit av
en brødskive med Kavli Kaviar forandrer alt seg. Da begynner han å synge og
danse. Grunnen til at det er upålitelig forteller er at ingen hadde forventet
seg slutten, der hvor babyen begynner og danse.
Lyden på reklamen det er mest av, er reallyd. Nesten på slutten av
reklamen setter babyen på sangen: ”That’s the way I like it”. Sangen er der
fordi babyen skal fortelle oss noe, det han forteller gjennom sangen er jo at:
Det er hvordan jeg vil ha det
Der hvor moren og faren sitter er det ganske duse farger i motsetning
til babyen som har på seg en rød T skjorte. Det produsenten oppnår med det er
at vi legger mer merke til babyen enn foreldrene, og ved å bruke duse farger
der hvor foreldrene sitter viser at de ikke er begeistret over at babyen ikke
spiser. Den røde T skjorten som babyen har på, matcher den oransjefargede
kaviaren.
Mesteparten av reklamen er filmet i halvnært og nært. På begynnelsen av
reklamen er det filmet mest med halvnært. Det er filmet nært da de zoomer inn
på ansiktet til babyen(som skjer flere ganger), da faren tar på kaviar og da
babyen trykker på play knappen på kassettspilleren. Nesten helt på slutten er
det nært, da de zoomer inn på ansiktet til foreldrene, mens helt på slutten er
det filmet halv totalt.
Fortellerstemmen i Kavli Kaviar er babyen som også er førsteperson. Det
handler jo mest om babyen som bare liker Kavli Kaviar. Mens andre og
tredjeperson er faren og moren. Vi ser ganske mye av reklamen i babyens
synsvinkel, da de gir han brødskive med saltpølse, da han har dytter ned maten
og da han får skiva med Kavli Kaviar.
Det er ikke mye skrift vi ser i reklamen, den eneste skrifta vi får
sett ordentlig er da faren viser kaviartuben til moren og da han tar på kaviar
på skiva. Helt på slutten er det også litt skrift hvor Kavli Kaviar merket
står, et slagord og der det står at det har kommet en ny Kavli Kaviar.
Det er ikke mange reklamer som inneholder ”ekte hastighet”, men det
gjør denne. Reklamen er kronologisk siden den ikke hopper i tid. Den har veldig
bra handling i seg, og den overraskende slutten gjør denne reklamen ekstra
morsom. Så et av virkemidlene i denne reklamen er humor.
Budskapet
med reklamen er nok at den prøver å få oss til å kjøpe Kavli Kaviar siden alle
liker det. Reklamen vil jo vise oss hvor bra den kaviaren er, og at til og med
babyen liker den. De fleste veit hvor de skal kjøpe produktet, fordi det fins i
de fleste dagligvarebutikker.
Grandiosa, lørdagspizza
Førsteinntrykk:
Førsteinntrykket mitt av denne reklamen er at den er fengende, og
fargerik. Den appellerer til mange forskjellige ”folkegrupper” som jeg utdyper
mer senere. Sangen som er brukt er morsom og lett og få på hjernen. Jeg liker
denne reklamen veldig godt, for det er på en måte litt ”futt” i den.
Kommunikasjonssammenhengen:
- Stabburet reklamerer for grandiosa lørdagspizza.
- Det foregår på mange steder der det lever forskjellige folk
- Tiden er ”nå”, det er akkurat ”nå” pizzaen er en fersk nyhet
- Målgruppen er alle mulige slags kulturer, alder og kjønn.
AIDA
A: Reklamen fanger oppmerksomhet med å ha en morsom
sang, med fengende tekst og at det er så mange forskjellige type folk med på
reklamen.
I: Mottakeren (oss) blir forført ved at vi på en måte
”blir med” på en ”tur” i denne reklamen. Fra vi ser han gamle mannen som våkner
og tenker på pizza til vi til slutt har handlet hele kurven full av grandiosa
lørdagspizzaer.
D: Reklamen vekker et behov i oss, ved at vi kanskje
blir sultne og får lyst på ett stykke av den nystekte varme pizzaen som alle på
sangen bare MÅ ha.
A: Reklamen overbeviser oss til å kjøpe pizzaen, med
både bilder og sang. På bildene ser vi som sagt nystekt varm og deilig pizza,
og i sangen står det at vi bør hamstre mange. Den er så god at du aldri får nok
av den.
Blikkfang: Den gamle mannen i
begynnelsen og sangen.
Bildespråk: De små filmsnuttene er
satt morsomt sammen, og de bruker mye farger og ting som appellerer til akkurat
den og den generasjonen.
Grafisk språk: Fargene på
grandiosapakken er skarpe, men tydelige. Logoen ”grandiosa” er stor og
firmamerket står ganske ”sjenert” nederst, også ostetypen som er brukt står
nederst.
Lesbarhet: Reklamen er lettlest. Du
får ordene fra sangen inn i hodet og ser personene på filmsnuttene som ”synger”
med. Teksten i sangen rimer og har masse plussord om produktet.
En liten analyse av reklamen:
Grandiosa hadde en veldig heldig reklame i år 2006. Reklamen jeg
snakker om var om nyheten deres ”grandiosa lørdagspizza!” Men folkene som har
sittet og laget denne reklamen har tenkt på mange ting. For utenom saftige
bilder av nystekt pizza er blant annet disse virkemiddlender brukt:
* Reklamen begynner med at en gammel mann våkner opp i sengen sin, og
det første han tenker på (og mest sannsynlig har drømt om) er lørdagspizzaen.
Det han sier er ”respekt for grandiosa” dette tror jeg er fordi mange eldre syntes
det er ”dårlig” mat å spise, men at dette nå er forandret. Den appellerer da
med en gang til de eldre, lettvint og god mat.
* Sangen har et ungdommelig preg derimot, litt ”ungdommelige” ord som
for eksempel: Digg, kids, kjeft.
- En annen ting med sangen er at den er fengende og lett å få på
”hjernen”. Det var til og med gratis å laste ned sangen som ringetone til
mobilen, da blir det reklamert for pizza også uten at du ser reklamen på TV.
Morsomt å synge med.
* I reklamen er det mange forskjellige type folk som er representert
bl.a.: Barn, utlendinger, middelaldrende, ungdommer, gamle, dyr og samer. Dette
gjør at de vil ha fram at pizzaen ”passer” for alle folk, uansett alder, kjønn,
utseende, hudfarge.
* ordet ”nyhet” dukker opp flere ganger i løpet av reklamen, når ordet
dukker opp ser vi på en måte ordet ”foran” en kjørleboks som er full av
grandiosa lørdagspizzaer. Det dukker opp fordi da vet de helt sikkert at vi som
ser på reklamen kommer til å få med oss at det er en nyhet det er verdt å ”ta med
seg.” I sangen har de også med ordet ”nyhet” mange ganger, de bruker bare ikke
det ordet, her brukes ”har du sjekka det siste?”
* Forskjellige ”arbeidsmiljøer” er også representert i reklamen, og
alle menneskene på disse ”bedriftene” drømmer om en deilig pizza. Eksempler på
”arbeidsmiljøer” i reklamen er:
Barnehage, Butikkjobb, Skole (dagdrømme om pizzaen), jenter som skal på
fest (pizzafest).
* Sangen er ladet med plussord på plussord og noen av eksemplene er:
” Vi snakker ekte kjærlighet” (blir gjentatt flere ganger)
” Digg med ekte biff” (fristelser, bilde av en ku)
” Total avhengighet” (den er så god at du bare må ha mer)
” Middag i hånda” (vi lever i et stressende samfunn, da vi ikke alltid
rekker å spise middag, men nå kan du ta med deg middagen i hånda, i form av et
pizzastykke)
” Best å hamstre mange” (det er så mange som vil ha pizzaen at det er
lurt å kjøpe mange når det først er noen igjen, for de kommer til å bli fort
utsolgt fordi den er så god)
* det er forskjellige bilder innenfra en dagligvarebutikk, der du ser
hvor pizzaen ligger, så du er sikker på at du finner den når du skal kjøpe den.
Bildet streifer så sånn at det ser ut som om kameraet står inne i et kjøleskap
som inneholder mange pizzaesker. Disse blir revet bort med en gang.
* Mange liker også den berømte rømmedressingen på pizzaen, derfor har
grandiosa tatt med en pakke ”tørr” rømmedressing som du kun trenger å tilsette
rømme for å få ferdig. Dette er også med på reklamen som et virkemiddel til de
som elsker rømmedressing.
Budskap: Kjøp grandiosa
lørdagspizza. Den er god, den har ekte biff, den er lettvint å lage, den har
rømmedressing med inkludert.
Vurdering: Det som er bra med reklamen, har jeg vel kanskje
egentlig nevnt tidligere her, men det er som sagt det at den er festelig å se
på, fengende, ”kul” sang.
Analyse av
Freia-reklame.
Avsender i reklamen er Freia. Reklamen henvender seg alle, men kanskje først og fremst nordmenn. De reklameres for Freia Melkesjokolade.
På bildet ser vi noen kuer som koser seg i et fargerikt landskap med grønne enger og vakre blomster. Dette er en typisk skildring av norsk natur, slik vi nordmenn flest ser på naturen vår.
Bildet viser norsk natur på sitt beste dyttet inn i det travle bylivet mange nordmenn har. Freia ønsker å formidle at melkesjokoladen er ”Et lite stykke Norge”, kuene som beiter i den vakre naturen er et symbol på hva vi regner som typisk norsk.
Forholdet mellom bildet og teksten er bra. Teksten er en del av bildet, den dominerer ikke hele reklamen, men blir heller ikke borte i bildet. Budskapet i teksten passer godt med budskapet i bildet.
Freia får frem budskapet sitt i en setning, kort og presist. Budskapet; ”Et lite stykke Norge” spiller på de nasjonalistiske følelsene til oss nordmenn ved å si at sjokoladen er en del av Norge. Freia prøver å gi kunden en følelse av at han/hun er en del av produktet.
Produktet er en del av bildet, noe som jeg mener igjen gir en følelse av at produktet er ”Et lite stykke Norge”. Jeg personlig syns reklamen er bra, spesielt fordi bildet er fint, og det gjenspeiler mitt syn på norsk natur. Reklamen gir meg en slags nasjonalistisk følelse, den måten den gjenspeiler norsk kultur og natur på sitt aller beste, får meg til å føle at jeg er en del av produktet slik jeg er en del av Norge.
fredag 30. oktober 2015
Reklame
WHAT A WONDERFUL WORLD
Gamlehjemmet, Lotto
Lottomillionærer er ikke som andre millionærer
NSB, Julereisen
Reiser du med toget tar du vare på miljøet.
Tar du vare på miljøet tar du vare på vinteren.
Tar du vare på vinteren tar du vare på julestemningen.
Norwegia
FK Bønder i byen
Aker solutions
Lofoten
Gamlehjemmet, Lotto
Lottomillionærer er ikke som andre millionærer
NSB, Julereisen
Reiser du med toget tar du vare på miljøet.
Tar du vare på miljøet tar du vare på vinteren.
Tar du vare på vinteren tar du vare på julestemningen.
Norwegia
FK Bønder i byen
Aker solutions
Lofoten
torsdag 22. oktober 2015
torsdag 15. oktober 2015
Elevarbeid: Bilete som språk
Elevarbeid 15. oktober
Biletet av asfalten i skulegarden inneheld sirklar bakover i biletet. Dette skapar gjentaking i biletet. I bakrunnen er det ein skuleklasse som har gym, der elevane er svært aktive. Det passar godt inn i biletet sidan det er på ein skuleplass. Når vi tok dette biletet ville vi få fram gjentaking i biletet, og vise kor mykje og ofte ein ser gjentakingar, utan å vite det sjølv. Det er også rytme i biletet.Anne Marie/Dorthea

-Bladet er motivet
-Rytme, mange like blad i bakgrunnen
-Lys og farge. Vi har gjort fargane lyse, men
samtidig sterke slik at dei blir behagelege å
sjå på.
Bilete fortel om hausten, at ting dør/visnar
men det kjem nytt liv te våren
Marte/Marius
Vi valgte dette bildet fordi det minner oss om når eg sitter inne i timen og ser ut glaset og tenker på alt eg vil gjere når eg kjem ut. Vinduet minner meg om eit fengsel (gitter), som held meg fanga kvar dag frå 09:00-14:30. Vi likte dette bildet best fordi det var kontrastar og sterke fargar. Bildet er tatt rett framanfrå, men samtidig er kameraet vinkla litt oppover for å få med dei øverste vinduet. Vinduet gir også linjer i bilete, og kramen rundt det heile forma biletet. Eg har redigert bildet i VSCO, og framheva kontrastane, gjort bildet mørkare, gjort det skarpare og klårare. Malin/Nikolai
![]() |
Patrycja/Amalie |
![]() |
Kristine/Helene |
![]() |
Kristine/Helene |
![]() |
Kristine/Helene |
![]() |
Kristine/Helene |
![]() |
Floor/Sindre |
Dette biletet blei tatt rett fram og den er asymmetrisk for å gjere biletet meir spennande. Det gule skiltet blir framheva pga den mørke bakgrunnen. Vi assosierte biletet med fare. Vi likte dette biletet best fordi det var kontrast i, den var litt spennande og fordi vi syns at det var fint at naturen bak viste
Rakel/Simon
![]() |
Martin/Ingri Eline |
![]() |
Floor/Sindre |
Kapittel 3: Ord, lyd og bilete. Samansette tekster,
Det gyldne snitt
Rytme og kontrast:
Rytme kan vi få ved at ei form går igjen fleire gonger.
Kontrast kan ein skape ved bruk av forskjellige former (t.d. rundt, kantete), forskjellige fargar (bruk gjerne Ittens fargesirkel, dei fargane som er lengst ifrå kvarandre skapar størst kontrast), mykje eller lite lys kan og skape kontrastar.
Bilete som språk
Lush life
Stillbilete:
Bilete som ikkje er i rørsle.
Verbalspråket: tale- og skriftspråk
Biletspråk: språk formidla gjennom bilete
(kjelde: Kontekst basisbok, Gyldendal s. 77)
VISUELLE VERKEMIDDEL:
Motiv: Det konkrete du ser
Format: Storleik
Utsnitt: Det som er innanfor biletramma. Den som tek bilete vel kva som er viktig, akkurat som når ein skriv ei forteljing må kutte ut slikt som ikkje er viktig.
Former, flater og linjer: Tekster er bygde opp av bokstavar og teikn, bilete av former, flater og linjer.
Komposisjon: Former, flater og figurer utgjer komposisjonen.
DET GYLDNE SNITT Dannar dei harmoni og balanse? Eller rørsle og spenning? Vassrette linjer gjev ro, diagonale linjer (skrå) kan gje rørle til eit bilete.
Synsvinkel: Ei forteljing er sett gjennom augene på ein forfattar. Ein biletskapar ser motivet frå ein stad..
Lys og farge:
Har mykje å seie for stemninga ein oppfattar i eit bilete. Det seier og mykje om rommet og avstander.
Har mykje å seie for stemninga ein oppfattar i eit bilete. Det seier og mykje om rommet og avstander.
Rytme og kontrast:
Rytme kan vi få ved at ei form går igjen fleire gonger.
Kontrast kan ein skape ved bruk av forskjellige former (t.d. rundt, kantete), forskjellige fargar (bruk gjerne Ittens fargesirkel, dei fargane som er lengst ifrå kvarandre skapar størst kontrast), mykje eller lite lys kan og skape kontrastar.
fredag 25. september 2015
Kap. 4: Skriveprosessen - frå tanke til tekst
Vi har jobba med å arbeide fram ein tekst.
Når vi har valt oppgåve kan vi jobbe systematisk:
1: Skriv ned alle assosiasjonar, dette kan vere grobotn for nye idear.
2: Utforsk ditt eige minne, kan dette minne deg på noko du har opplevd?
Noko du har lese, sett eller høyrt om?
Kan du hente inspirasjon frå dette? Noter stikkord.
3: Skriv! Skriv ned ei setning, det kan vere byrjing på ein tekst, ein setning eller eit avsnitt, kanskje er det avslutninga, dette kan du plassere som du vil etterkvart.
4: Tenk over kva for sjanger som vil vere best for oppgåvesvaret ditt. Er dette ein typisk skjønnlitterær tekst, eller er dette ein saktekst. Seier oppåva noko om dette, eller kan du velje fritt? Forteljing? Artikkel? Essay? Kåseri? Dikt?
Andre teknikkar for å få i gang hjernen:
Tankekart
- skriv ned alle ideane dine. Skriv ned alt du kjem på utan å viske vekk, du treng ikkje bruke alle i skrivinga. (s. 43 Basisboka)
Spontanskriving
- ta til å skrive med ein gong, i heile setningar. Kjem du ikkje på noko som har med oppgåva å gjere, så skriv du likevel, til slutt vil hjernen pense seg inn på rett spor.
Idemyldring
- to-tre jobbar i lag, og skriv ned alle sine idear etterkvart som dei poppar opp. Ein ide kan føre til ein annen.
Når vi har valt oppgåve kan vi jobbe systematisk:
1: Skriv ned alle assosiasjonar, dette kan vere grobotn for nye idear.
2: Utforsk ditt eige minne, kan dette minne deg på noko du har opplevd?
Noko du har lese, sett eller høyrt om?
Kan du hente inspirasjon frå dette? Noter stikkord.
3: Skriv! Skriv ned ei setning, det kan vere byrjing på ein tekst, ein setning eller eit avsnitt, kanskje er det avslutninga, dette kan du plassere som du vil etterkvart.
4: Tenk over kva for sjanger som vil vere best for oppgåvesvaret ditt. Er dette ein typisk skjønnlitterær tekst, eller er dette ein saktekst. Seier oppåva noko om dette, eller kan du velje fritt? Forteljing? Artikkel? Essay? Kåseri? Dikt?
Andre teknikkar for å få i gang hjernen:
Tankekart
- skriv ned alle ideane dine. Skriv ned alt du kjem på utan å viske vekk, du treng ikkje bruke alle i skrivinga. (s. 43 Basisboka)
Spontanskriving
- ta til å skrive med ein gong, i heile setningar. Kjem du ikkje på noko som har med oppgåva å gjere, så skriv du likevel, til slutt vil hjernen pense seg inn på rett spor.
Idemyldring
- to-tre jobbar i lag, og skriv ned alle sine idear etterkvart som dei poppar opp. Ein ide kan føre til ein annen.
Kap 2: Kontekst: Ein funksjonell lesar - ein lesar som fungerar.
For å vere ein funksjonell lesar må vi kunne lese bokstavane og forstå kva dei vil fortelje oss.
Vi må kunne lese slik at vi greier oss i det dagleglivet: Vi må kunne lese bøker og aviser, finne fram informasjon på nettet og forstå bruksrettleiingar, lese og forstå rutetabellar og oppskrifter, tolke symbol og bilete.
Lesestrategi:
Plan for korleis du skal gå laus på ein ny tekst.
Skumlesing
Punktlesing
Nærlesing
Hyggjelesing
(s. 33)
fredag 29. mai 2015
Våren lokkar elevar vekk frå skulebenken
Samansett tekst i si enklaste form
-bilete med tittel, frå 9CD
![]() |
"Sommaren kjem" Dorthea |
![]() |
"Pause" Ingri-Eline & Malin |
![]() |
"Sommaren ventar bak mørkret", Marius |
![]() |
"I believe I can fly", Kaja & Patrycja |
Abonner på:
Innlegg (Atom)